Når man fotograferer med vindvinkel må man være obs på at det som er i midten vil bli større en det ute i kantene. Det betyr at mennesker plutselig kan få stort hode og små ben, eller at interiørbilder oppleves som skjeve og rare. For å unngå dette må det litt øvelse til. Du må blant annet ikke vinkle kameraet opp eller ned mot det du fotograferer, men prøve å ha en flat vinkel inn mot motivet.
En enkel huskeregel er at en "linse" som er 50 mm er en normalvinkel, alt under brennvidde 50 er i da vidvinkel. Dersom du har en zoom-linse som det står f.eks. 18-55mm på går den altså fra vidvinkel til normal.Tele er da altså per definisjon alt over
50 mm, men man bruker ofte 35-80 mm til portretter m.m. Mens ved fotografering av rom, store og små bruker man som oftest vidvinkel for å kunne vise en større del av rommet.
Jeg lærer alltid ungdommer at de
ikke skal fotografere mor
og bestemor med vidvinkel.
Når man snakker om brennvidde og
mm er det slik at lite tall betyr at man får med mye (areal) på bildet, men des større tall des "trangere" blir bildet.
Med tele-optikk blir nemlig det du fotograferer litt flatere, og ved
vidvinkel blir alt litt mer dratt.
På bildene til høye kan du se at linjene på kjøkkenet oppleves som skjeve siden kameraet er vinklet nedover på bilde
nr 2, men på bilde nr 3 er kameraet vinklet oppover og det skaper uro og linjene, mens på det øverste bildet er kameravinkelen flat i forhold til motivet og det vises ikke like godt at man har brukt vidvinkel.
Den beste måten å lære å beherske dette er å øve - slikt som med alt annet.
Lykke til
