Ut i kulda

Dette er tida for å lete opp macro-objektivet og komme seg ut i kulda.

Frost byr på mange flotte motiver, men skal man fotogrefere macro må man har et macro-objektiv. En del objektiv utgir seg for å være macro uten å faktisk være det. Ja, man kan fotografere små ting med andre objektiver også, men man vil ikke oppleve den samme skarpheten, og resultatet blir sjeldent bra. Det finnes forøvrig objektiver som blir solgt som macro-objektiver som i grunnen ikke er det. Et macroobjektiv skal la deg reprodusere 1:1 (til nød 1:2), dersom objektivet reproduserer til 1:3 m.m. er ikke dette macroobjektiv.

Har du ikke macro kan du heller ta bilde av f.eks. større ting, som store frosne landskap. Har du vært ute i kulda og fotografert?

S-kurve

En dramatisk s-kurve som
vi gi vel mye kontrast i bildet.

De fleste digitale "negativer" er litt slappe, altså fargene er relativt nøytrale, dette fordi man skal kunne bruke kameraet til så mangt. Ved bruk av film, både farge og sort-hvitt-film blir bildene justert ved fremkalling. Siden vi i dag hopper over denne prosessen og lar kameraet vår lage et negativ som i grunnen er et "positiv", et ferdig bilde, er gjerne bildene litt slappe.

Mange tenker at man skal ikke justere bilder, kun rette opp horisont o.l. Det er juks å justere bilder; vil noen påstå. Men tror dere ikke de "justerte" bildene før i tiden? Ved sort-hvitt fotografering ble det brukt fargefilter under fotografering, i tillegg ble det gjort en hel del ved fremkalling og ferdigstilling av bilder. Det samme gjelder fargefoto.

Å legge på en s-kurve er altså ikke å ødelegge et bilde, eller jukse, men å gi bildet det potensialet det har. De fleste digitale bilder trenger en forsiktig s-kurve samt oppskarping.

Bildet til venstre er uten s-kurve, bildet til høyre er justert med en s-kurve.

De fleste redigeringsprogram, både kjøpe og gratis programvare har denne funksjonen hvor man kan justere med kurver. På kurven vist over er det øverste punktet de lyse tonene og det nederste de mørke tonene, hva som er øvers on nederst de de forskjellige programmene kan variere, men du vil fort se det dersom det er motsatt.

Dersom du kan velge mellom å justere med levels og kurver bør du velge kurver, da dette fører til et mer dynamisk bilde. Hvorfor du ikke skal bruker levels kan jeg forklare en annen gang dersom det er interessant.

Synes du fortsatt det er juks å justere bilder?

Lagre for web - fargerom og mye mer

Jeg fikk noen spørsmål angående lagring av foto til web, så da tenkte jeg det var på sin plass med en kort innføring. Valg av fargerom, skarping, og lagring. Kort fortalt skal bildene være i sRGB, skarpes i den størrelsen de skal publiseres i og lagres i jpg-format. Forklaringen finner du under.

Hvorfor sRGB?
Bilder som skal på nett skal være i sRGB, enkelt og greit fordi de fleste nettlesere har ingen eller dårlig støtte for å kunne vise fargene på riktig måte dersom de er i Adobe RGB. Bilder i Adobe RGB vil oppleves som "slappe" på web. Dessuten vil en del farger rett og slett vises feil; f.eks. sort i Adobe RGB vil oppleves som grått, mens sort i sRGB vil oppleves som sort. Dette ser du nok helst bare på en god, kalibrert skjerm, men det øverste er sort lagret i Adobe RGB, det andre sort i sRGB

Dersom du føler at bildet blir "feil" når du konverterer det kan jeg berolige deg meg at de fleste sitter ikke på kalibrerte skjermer; kanskje ikke du heller? Den eneste måten du kan være sikker på at fargene vises riktig er ved målinger - noe som er ganske avansert. Dersom du skal bruke øynene til å sjekke om fargene er riktig MÅ du ha en kalibrert skjerm, det hjelper ikke at den er "bra til foto". En fantastisk skjerm er ikke riktig før den blir kalibrert. Til dette renger du et kalibreringsverktøy.

Ikke alle skjermer lar seg kalibrere godt nok heller. Jeg anbefaler en god skjerm som blir kalibrert med 3-4 ukers mellomrom.
Skjermer har ikke uendelig levetid; min forrige skjerm viste feil farger uansett,
da den rett og slett var utslitt.

Årsaken til at du opplever at bildene forandrer seg når man konverterer de fra Adobe RGB til sRGB er at gammut-området til sRGB er mindre enn ved Adobe RGB; altså færre fargenyanser. Men dersom du konverterer fra sRGB til Adobe RGB vil det ikke på
magisk vis oppstå flere farger.

Bildet til venstre er skarpet og i sRGB, mens bildet til høyre er i Adobe RGB og ikke skarpet.
Siden dette er en screenshot er fila du ser i sRGB.

Mange tror forøvrig det bare finnes to fargerom CMYK og RGB, noe som er svært feil.
Det finnes et hav av fargerom innen for både CMYK og RGB, men dette skal vi ikke gå inn på nå. Primert handler det om man blander Rødt, Grønt og Blått (Red, Grenn, Blue) eller Cyan, Magenta, Gult og Sort (Cyan, Magenta, Yellow, Key color = Black). RGB brukes på skjermvisning og CMYK på trykk. Men i dag blir filer som skal trykkes først når trykksaken er klar og skal sendes til trykkeriet, så bildene skal helst være i RGB hele tiden. Dersom du "fremkaller" bilder hos f.eks. Eurofoto bør bildene være i sRGB, da fotolab'er er basert på sRGB - de var i alle fall det for bare noen år tilbake.

Jeg jobber alltid med filene i Adbobe RGB, først når de skal lagres for web konverteres disse til sRGB. Forøvrig jobber jeg i sRGB fra start til slutt når jeg lager grafikk o.l.
som skal på web, da kan jeg være sikker på at fargene blir riktige, men det er annerledes med fotografier. Hovedsakelig foretrekker jeg å ha en masterfil på fotografier, for så å lage kopier til web m.m. derfor ønker jeg å ha masterfilen i et størst mulig fargerom,
da er Adobe RGB det beste valget.

JPG, PNG eller GIF
Jeg bruker JPG-formatet til bilder som skal på nett, først og fremst fordi eldre nettlesere (som mange enda bruker) ikke takler PNG-formatet så godt. PNG-formatet er flott, mye bedre enn JPG til svært mye. PNG skulle overta for JPG - det var tanken, men slik er det ikke blitt. Det flotte med PNG er at deler av fila kan være gjennomsiktig til motsetning til JPG, men ikke alle nettlesere takler PNG like godt.

GIF er forbeholdt enkler grafikkelementer som krever gjennomsiktighet. GIF-formatet egner seg svært dårlig til bilder, da GIF-bilder inneholder svært få fargenyanser sammenlignet med JPG eller PNG, men er fortsatt i bruk til enkle grafikkelementer.

Skarping av filer
Filer som skal på web bør skarpes; det vil si: Du justerer bildet ditt ferdig, lagrer alt i et fornuftig format som kan ta vare på lag f.eks. PSD (photoshop) eller TIFF. Dagens JPG og PNG format tillater lag, men det må krysses av for dette. Deretter gir du bildet den størrelsen det skal vises i på nett. Jeg lagrer bilder i 900x600 pixler i 72 ppi (points per inch) slik at e ikke skal kunne misbrukes av andre. Ikke legg ut bildene dine i stor størrelse da de vil kunne brukes av andre uten din godkjennelse.
Legg også gjerne vannmerke på.

Før du lagrer webkopien bør du skarpe fila, i Photoshop bør du velge "Unsharp mask". Denne funksjonen finnes nok i de fleste redigeringsprogrammer for bilder, men kan ha andre navn. Kunsten er å ikke skarpe for mye eller for lite. Prøv deg frem.
Det er viktig at fila har samme størrelse som den skal ha når den skal publiserer på nett.

Dersom du skarper for mye kan bildet oppleves som kornete eller at det er "rusk" på motivet. Spesiellt kan mennesker bli litt skjeggete dersom de blir overskarpet i sort-hvitt.

Lagre for web
Når jeg til slutt lagrer webversjonen velger jeg kvaliteten etter elementene som er i bildet. F.eks, tekst blir fort kornete og kvaliteten på fila må kanskje opp i 70%, og du vil da få ei relativt stor fil. Mens andre bilder kan enkelt lagres ned i 50-60% og gi et "lett" bilde som er raskt å lade. Store webfiler gjør bloggen/websiden din treg
- alle sitter ikke på bredbånd i dag.

Håper dette var avklarende. Si ifra dersom du lurer på noe!

Fargerom - hva skal man velge

På de fleste kamera kan man velge mellom Adobe RGB og sRGB, dette er to forskjellige fargerom. Det er nemlig ikke slik at kameraet ditt kan fange opp all vedens farger.

Lånt illustrasjon som viser omfanget til
Adobe RGB (rød strek) og sRGB (blå strek)

Man sier ofte at Adobe RGB
er et større fargerom, da det
favner om et større omfang av farger og nyanser. Men det er ikke nødvendigvis slik at alle burde
velge Adobe RGB, det kommer
litt an på bruken av bildene.

Fotograferer du for at bilden etterpå skal kunne brukes i
mange typer medier;
f.eks. magasiner m.m. er
Adobe RGB å foretrekke.

Fotograferer du kun for at bildene skal på nett bør du velge sRGB, da dette er fargreommet som primært brukes på nett.

Det man skal være obs på er at man ikke bør bytte fargerom på et bilde fra sRGB til Adobe RGB, for det er ikke slik at datamaskinene din klarer å trylle frem de fargene som ikke var der. I værste fall ender du opp med et bilde hvor fargene blir endret og oppleves som dårligere. Du kan derimot konvertere et bilde fra Adobe RGB til sRGB,
og når man lagrer bilder for nettbruk bør man gjøre det.

Det finnes forøvrig en mengde fargerom, med det er primært disse to som man kan velge mellom i kamerainstillingene. Et tips på veien - en farge er ikke den samme uansett hvilket fargerom an bruker - fargene forandrer seg ved konvertering fra et fargerom
til et annet, derfor kan det være greit å unngå dette.

Støy - hva mener man med det?

Når man snakker om støy på et bilde er det selvsagt ikke lyd,
man snakker heller ikke om rot, men pixelstøy.

Tatt med Canon 7D, Canon EF 100mm f/ 2.8 macro.
Til venstre Blender 3,2, Lukker 1/13 ISO 1600.
Til høyre Blender 3,2, Lukker 0/6 ISO 100.

Når det er pixelstøy vil du oppleve bildene som kornete. På de fleste kameraer
vil du oppleve mer støy des mindre lys. Samtidig også mer støy des høyere ISO.
Mengden støy henger sammen med bildebrikken som er i kameraet ditt.
Bildebrikken er ikke minnekortet du har i kameraet, men det feltet
inni kameraet som tilsvarer filmen i et analogt kamera.

Tatt med Canon 40D, Canon EF 100mm f/ 2.8 macro.

Til venstre Blender 3,2, Lukker 1/13 ISO 1600.

Til høyre Blender 3,2, Lukker 0/6 ISO 100.

Dette er ikke verdens beste eksempler, men klikk på bildene og du
vil se at det til venstre er mer kornete enn det til høyre.

Bokeh - hva er nå det?

Tatt med Canon 7D, Canon EF 100mm f/ 2.8 macro,
 Blender 4, Lukker 1/60 ISO 1600

Selve ordet kommer fra japansk, boke, som betyr uskarpt. Når vi snakker om bokeh i forbindelse med foto refererer
vi til de områdene som er ute av fokus, altså de uskarpe områdene.

Man anser det som en fin bokeh når de lyse feltene i bildet er sirkulære og ikke f.eks. femkantede. Det er kameraet og objektivet (linsa) som setter forutsetning for hvordan bokehen i bildet blir.

For å oppnå bokeh-effekten er stor blenderåpning (lite tall) å foretrekke.
Da kan du få en dus bak-, eller forgrunn med slike sirkler.

Ved lite lys er det absolutt en fordel å
ha et stativ, samt en fjernutløser, da kan man velge en lengre lukkertid og lavere ISO for å unngå støy (kornete bilder).
På bildet til høyre er det brukt ISO 1600 som gir et kornete resultat.

Vis meg gjerne eksempler på dine bilder!

DOF - hva er nå det?

Tatt med Canon 40D, Canon EF 50mm f/ 1.4,
 Blender 3,5, Lukker 1/60, ISO 500

Tenkte jeg skulle prøve å komme med noen begrepsforklaringer hver uke, for selv har jeg lest
en hel masse som jeg først har forstått lenge etterpå. Og først
ut er DOF eller depth of field.

Man oppnår dette ved stor blenderåpning (lite tall) og for eksempel en rekke med ting som står etter hverandre, de trenger selvsagt ikke være på linje.

Som du ser til høyre vil da i dette tilfellet den ene muffinen være
i fokus (klar og tydelig) mens resten er duse og uklare.

På denne måten kan man
lage spenndne bilder av relativt kjedelige motiver. Du kan også
bruke det for å få fokus på en ting selv om det er haugevis
med andre ting rundt.
Prøv deg frem!